En påminnelse i lyngen

Selv har jeg aldri hatt problemer med flåttbitt. Det har blitt noen småkryp som har festet seg i løpet av årene, men heldigvis aldri noen komplikasjoner. Likevel har jeg sett hva det kan føre til. Nære venner som har blitt sykemeldt i lang tid, som har fått hverdagen snudd på hodet etter ett lite bitt. Det setter spor – og det gjør at jeg tar flått på alvor.

For oss som liker å være ute i naturen, er flått en del av virkeligheten, særlig i lavlandet og langs kysten. Det skal ikke skremme oss bort fra turen, men det er verdt å vite litt om hvordan vi kan beskytte oss – og hva vi bør gjøre hvis vi blir bitt.

Hva er flått – og hvorfor bry seg?

Flått er små blodsugende midd som lever i skog, kratt og høyt gress – og de trenger fuktighet for å overleve. De fleste er aktive fra tidlig vår til sen høst, og de finnes i store deler av landet, særlig på Sør- og Østlandet, men også langs kysten i Trøndelag og enkelte steder lenger nord.

Et flåttbitt er som regel ufarlig, men flåtten kan bære på bakterier eller virus som kan gjøre oss syke. Det gjelder særlig borreliose og TBE. Derfor er det lurt å kjenne til litt flåttvett – ikke for å bli bekymret, men for å være forberedt.

Vanlige flåttbårne sykdommer

Den vanligste sykdommen i Norge er borreliose (Lyme borreliose), som skyldes en bakterie flåtten kan overføre etter at den har sittet på huden i mer enn et døgn. Et tidlig tegn er et rødt, ringformet utslett rundt bittstedet – men ikke alle får dette. Sykdommen kan også gi influensalignende plager, og i sjeldne tilfeller påvirke nervesystemet. Det finnes god behandling med antibiotika, og de fleste blir helt friske.

TBE (skogflåttencefalitt) er en virussykdom som i enkelte tilfeller kan føre til betennelse i hjernen eller hjernehinnene. Den er sjeldnere, men mer alvorlig. Det finnes ingen behandling, men det finnes en effektiv vaksine.

Andre sykdommer som anaplasmose og neoehrlichiose er også mulig, men svært sjeldne og gir vanligvis milde symptomer.

Mer informasjon om sykdommene flått og flåttbårne sykdommer

Slik unngår du flåttbitt – praktiske tips

Selv om flått er vanskelig å unngå helt, er det mye du kan gjøre for å redusere risikoen:

• Gå på stier og hold deg unna høyt gress og tett vegetasjon der flåtten trives.
• Bruk lyse og dekkende klær. Langbukser og sokker utenpå buksebeina gjør det vanskeligere for flåtten å komme til huden.
• Bruk insektmiddel på huden, særlig på anklene og rundt håndledd. DEET og icaridin har dokumentert effekt.
• Undersøk deg selv etter tur – særlig bak knærne, i lysken, armhuler, nakke og hodebunn. Jeg pleier å ta en runde med sjekk før leggetid, særlig etter turer i lavlandet.
• Skift klær og rist dem godt etter tur. Heng dem gjerne til tørk – flått trives dårlig i tørre omgivelser.
• Impregnerte klær kan også gi ekstra beskyttelse, spesielt på langturer.

Du finner flere forebyggende råd på Flåttsenteret

Hvis du blir bitt – hva gjør du?

Dersom du oppdager en flått på huden, er det viktig å fjerne den så raskt som mulig – helst innen 24 timer. Da reduseres risikoen for smitte betydelig.

Slik gjør du det:

• Bruk en pinsett eller en flåttfjerner.
• Ta tak helt inntil huden, så nær flåttens munndeler som mulig.
• Trekk rolig og rett ut med jevnt trykk. Voksne flått som sitter godt kan gjerne vris litt samtidig.
• Ikke klem på flåtten.
• Vask bittstedet med såpe og vann eller desinfiserende middel.
• Du finner en god veiledning på flattsenteret.no

Når bør du kontakte lege?

De fleste flåttbitt går over uten symptomer. Likevel finnes det noen tegn du bør ta på alvor:

• Et rødt utslett som vokser og blir større enn fem centimeter – ofte rundt 1 til 4 uker etter bittet.
• Feber, hodepine, stiv nakke eller generell sykdomsfølelse i etterkant av bittet.
• Andre uvanlige symptomer som ikke går over.

Om du er usikker – ta kontakt med lege. Tidlig behandling gir best effekt.

Vaksine mot TBE – hvem bør ta den?

TBE-viruset finnes langs kysten fra svenskegrensen til Rogaland, med høyest forekomst i deler av Agder, Vestfold, Telemark og tidligere Buskerud og Østfold. Dersom du bor i, eller ferdes mye i disse områdene, anbefaler FHI å vurdere vaksine – særlig hvis du er mye ute i naturen, med telt, båt eller hytte.

Mer informasjon og kart over risikoområder

Flått hos barn – ekstra sjekk i nakken

Barn får ofte flått på hodet, bak ørene og i nakken. Det er derfor lurt å gjøre flåttsjekk til en fast del av kveldsrutinen – etter dusjen eller før leggetid. Hos små barn kan det gjøres under stell, og det tar som regel bare et øyeblikk. Fjerning gjøres på samme måte som hos voksne – med ro og riktig verktøy.

Flått på hund og katt – viktig å følge med

Har du med deg hund eller katt på tur, bør også de sjekkes jevnlig. Flåtten kan krype i pelsen uten å feste seg med én gang, og det er ikke uvanlig at dyr får både hudreaksjoner og i sjeldne tilfeller sykdom. Det finnes forebyggende midler som halsbånd, dråper eller tyggetabletter – snakk med veterinæren for råd.

Slik kan du forebygge flått på hund og katt

Lurer du på noe mer?

På flattsenteret.no finner du Flåttboten – en enkel hjelpetjeneste som svarer på spørsmål om flått, sykdom og forebygging. Boten kan ikke stille diagnoser, men gir oppdatert og nyttig informasjon.

Naturglede med litt flåttvett

Det å vite litt om flått er ikke det samme som å være redd. Det er en påminnelse om å ta noen enkle forholdsregler – på samme måte som vi sjekker været før vi pakker sekken.

For meg er det en naturlig del av turen. Flått eller ei – naturen gir mer enn den tar. Og med litt flåttvett er det fritt fram å fortsette å tråkke stier, raste i lyngen og kjenne på det gode ved å være ute.